minstefangststørrelse

Minstefangststørrelse er en lovfastsatt minste størrelse som tillater landing av fisk. Den er vanligvis spesifikk for art, region og ofte for hvilke redskap som brukes, og settes av myndighetene eller fiskeriforvaltningsorganer for å bidra til bærekraftig forvaltning av bestanden. Størrelsen angis som total lengde eller forklengde, men enkelte arters regler kan bruke andre lengdebegrensninger eller i noen tilfeller vekt. Fisk som er under denne grensen, får ikke landes og må kastes eller returneres.

Bestemmelsen er basert på vitenskapelige vurderinger av fiskens vekst, alder ved kjønnsmodning og bestandens tilstand. Vanligvis brukes data fra lengdefordeling, vekststudier og modellering av avkastning per individ for å fastsette grensen og justere den ved behov når ny kunnskap eller endringer i bestanden foreligger.

Anvendelse og håndhevelse varierer mellom kommersielt og rekreasjonssfiske. Minstefangststørrelse bidrar til å sikre at fisk får gyteperiode før de fiskes og at eldre individer opprettholder reproductiv kapasitet. Brudd på regelen kan føre til bøter, tilbakekalling av fisk eller andre sanksjoner, avhengig av jurisdiksjon.

Praktisk råd til fiskere er å alltid sjekke gjeldende regler for art og område før fisket starter, måle riktig (total lengde eller forklengde etter lokal standard) og slippe tilbake fisk som ikke når minstegrensen. Noen områder kan også ha tilleggsvilkår som sesonglukning eller områdebaserte begrensninger.