minimumsgrensen

Minimumsgrensen er et begrep som brukes for å beskrive den laveste verdien, grensen eller kravet en størrelse må oppfylle under en regel, standard eller avtale. Den fungerer som en nedre grense som hindrer uønskede eller ugyldige utfall, og betydningen avhenger av kontekst og regulering.

I praksis kan en minimumsgrense være:

- en fast lovlig terskel, for eksempel for å kvalifisere til ytelse eller støtte, eller som en lønnstrek (minstelønn) fastsatt i lovgivning;

- en reguleringsbestemt grense for miljø, sikkerhet eller produkter, der målte verdier ikke må ligge under eller, i enkelte tilfeller, må ligge over en bestemt nivå for å sikre ytelse eller helse;

- en måle- eller datarelatert nedre grense i statistikk eller instrumentering, hvor verdier under grensen ikke anses som pålitelige eller detekterbare.

Grensen fastsettes vanligvis av myndigheter, regulatorer eller avtaleparter og kan justeres over tid, ofte ved indeksregulering som endrer verdien i takt med prisutvikling eller inflasjon for å opprettholde realverdi. Diskusjoner om minimumsgrensene tar ofte for seg rettferdighet, effekt og potensielle utilsiktede konsekvenser, slik som eksklusjon av sårbare grupper eller påvirkning av insentiver.

Se også: minsteinntekt, terskel, nedre grense, regulering.