miljøinformasjonsdirektivet

Miljøinformasjonsloven, eller Environmental Information Act, er en norsk lov som gir allmennheten rett til innsyn i miljøinformasjon som finnes hos offentlige myndigheter og hos enkelte virksomheter som utfører offentlige oppgaver. Loven er utviklet for å sikre åpenhet og demokratisk kontroll over miljøforvaltningen og implementerer EUs direktiv om innsyn i miljøinformasjon.

Loven gjelder dokumenter og materiale som inneholder miljøopplysninger, som kart, databaser, rapporter, vurderinger og andre former for miljøinformasjon. Dette inkluderer data om forurensning, naturmangfold, vannkvalitet, luftkvalitet, avfall, naturressurser og konsekvensutredninger. Informasjonen kan være både nåværende og historisk, og ofte gjelder det også opplysninger som er arkivert hos relevante organer.

Behandling av forespørsler skjer gjennom de aktuelle offentlige myndighetene eller andre organer som innehar informationen. Myndighetene skal vurdere forespørselen og gi innsyn eller avslag med begrunnelse innen lovbestemte frister og rammer, og de kan i enkelte situasjoner gjøre unntak for å beskytte andre hensyn som personvern, forretningshemmeligheter eller sikkerhet.

Unntak og begrensninger i innsyn finnes for å ivareta hensyn til privatliv, forretningshemmeligheter, intern vurdering og nasjonal sikkerhet. Opplysninger som omfattes av slike unntak kan delvis utelukkes eller tilpasses gjennom anonymisering eller delenvis innsyn.

Loven står i forhold til andre regler om offentlighet, personvern og miljøforvaltning, og praktisk håndteres den ofte av Miljødirektoratet, fylkesmenn, kommuner og andre relevante myndigheter. Det er også nært knyttet til offentleglova og miljørettslige prosedyrer ved offentlige saker.