miljøpåvirkningsanalyse

Miljøpåvirkning refererer til endringer i miljøet som følge av menneskelig aktivitet eller naturhendelser. Begrepet brukes for å beskrive hvordan produksjon, transport, energiutnyttelse og forbruk påvirker naturressurser, økosystemer, menneskers helse og klima.

På et overordnet nivå deles miljøpåvirkninger inn i direkte effekter, som utslipp til luft, vann- og jordforurensning, ressursuttak og arealbruk, og indirekte eller kumulative effekter, som endringer i habitat, biologisk mangfold og langsiktige konsekvenser av klimaendringer. Miljøpåvirkninger kan være lokalt begrensede eller globale og kan være positive (for eksempel miljøforbedrende tiltak) eller negative.

Metodisk brukes verktøy som miljøvurdering (EIA) og livslønsvurdering (LCA) for å systematisere og måle effekter. Prosesser inkluderer screening, avgrensing (scoping), konsekvensutredning og overvåking. Data samles fra modellering, feltarbeid og interessentdialog.

Førevarsprinsippet og lovverk, planer og rapportering spiller sentrale roller. Arbeidsgivere og myndigheter bruker standarder og rammeverk som ISO 14001, Global Reporting Initiative (GRI) og TCFD for å beskrive miljøpåvirkning og tiltak. Offentlige beslutninger bruker ofte miljøvurderinger som grunnlag for beslutninger om prosjekter eller politikk.

Tiltak for å redusere negativ miljøpåvirkning omfatter forebygging og avbøtede tiltak, energieffektivisering, bruk av fornybar energi, avfallsminimering og sirkulær økonomi. Begrensninger ved vurderingsmetoder inkluderer datamangel, usikkerhet i modeller og utfordringer knyttet til indirekte og kumulative effekter.