metalloverflater

Metalloverflater refererer til ytre lag av metall eller metallbelegg som utgjør grensesnittet mellom et produkt og omgivelsene. De bestemmer blant annet motstand mot korrosjon, friksjon, varmeledning og elektrisk kontakt, og påvirker også estetikk og monteringsevne. Overflaten kan være naturlig oksidert, polert, børstet, matt eller speilblank, og den kan være helt eller delvis dekket av sluttbelegg.

Vanlige materialer med metalloverflater inkluderer stål og legeringer, aluminium, kobber og titan. Avsluttende overflater oppnås enten ved bearbeiding av den opprinnelige metalloverflaten eller ved påføring av belegg. Belegg kan være metalliske (for eksempel sink, krom, nikkel), organiske og polymerbaserte (lakk, pulverlakk) eller keramiske.

En rekke prosesser brukes for å forbedre egenskaper som korrosjonsmotstand, holdbarhet og utseende. Eksempler er galvanisering, anodisering, passivering og kromatbehandling. Overflater kan også fås med belegg som reduserer friksjon eller gir spesifikke egenskaper som UV-stabilitet eller termisk ledning.

Overflateegenskaper som glatthet, ruhet og glans måles ofte for å sikre funksjon og estetikk. Glans angis i gloss, og ruhet i parametere som Ra og Rz. Testing av korrosjon skjer ofte gjennom saltvannstest og klimatest og følger relevante standarder.

Metalloverflater krever riktig vedlikehold, og valget av behandling påvirker livsløpet og miljøpåvirkningen til et produkt. Dokumentasjon av egenskaper som tykkelse og type belegg er vanlig.