metaetikk

Metaetikk er en gren av moralfilosofi som undersøker naturen og statusen til moralske utsagn og vurderinger. Den stiller spørsmål som hva ord som «godt», «rett» og «skyld» refererer til, om moralske påstander er sanne eller falske, og hvordan vi kan få kunnskap om eller begrunne moralske krav. Metaetikk skiller seg fra normative og anvendt etikk ved at den analyserer begreper, språk og epistemologi heller enn å foreslå hva vi bør gjøre.

Hovedtemaer i metaetikk inkluderer ontologi og epistemologi av moral: Finnes det moralske fakta eller egenskaper som har uavhengig tilstander i verden? Hvordan kan vi oppnå kunnskap om slike fakta, hvis de finnes? Språkfilosofi omhandler betydningen av moralske uttrykk: er de kun uttrykk for følelser eller ønsker, eller gir de faktiske krav og ytringer? Naturalisme vs. non-naturalisme omfatter spørsmålet om moralsk fakta er naturlige fenomener (som egenskaper i verden) eller noe annet. Innen cognitivisme og non-cognitivisme diskuteres om moralske utsagn er kognitivt tilstrekkelige for sannhet og kunnskap, eller om de i hovedsak uttrykker holdninger eller kommandoer. Andre retninger inkluderer utilitaristiske eller deskriptive forsøk på å forklare moralske vurderinger, feiloppfatningsteorier (feil påstås) og konstruktivistiske eller ekspressivistiske tilnærminger.

Historisk har tenkere som David Hume, G. E. Moore, A. J. Ayer og J. L. Mackie bidratt betydelig til debatten. Moore hevdet at «godt» ikke kan avledes fra naturen, mens Mackie framførte en berømt queerness-argument for moralsk misdanning. Metaetikk fortsetter å forme hvordan vi forstår og begrunner moralske posisjoner, og dens resultater påvirker både teoretiske diskusjoner og praktiske etikkfelt som lovgivning og etisk forskning.