metabolisprosessien

Metabolisprosesser refererer til de biokjemiske reaksjonene som opprettholder liv ved å omdanne næringsstoffer til energi og byggesteiner. Metabolismen består av to hoveddeler: katabolisme, som bryter ned komplekse molekyler og frigjør energi, og anabolisme, som bruker energi til å syntetisere biomolekyler.

Nøkkelkomponenter i metabolisprosesser er enzymer som katalyserer reaksjonene, cofaktorer som NADH og FADH2, og energibærer som ATP. Mitochondrier spiller en sentral rolle i energiproduksjonen hos eukaryoter, mens glykolyse foregår i cytosol. Pyruvat som dannes i glykolysen kan gå videre til mitokondriene for å delta i sitronsyresyklus og oksidativ fosforylering, hvor mesteparten av ATP dannes. Planter og visse mikrober driver fotosyntese og karbonmetabolisme som uløselig henger sammen med energiomsetning og syntese av organiske molekyler.

Regulering av metabolisprosesser skjer gjennom allosterisk kontroll, feedbackhemming og hormonelle signaler. Insulin favoriserer anaboliske baner som glykogen- og lipogenese, mens glukagon og adrenalin mobiliserer energi gjennom catabolske prosesser som glykogenolyse og lipolyse. Oksygen-tilgjengelighet, næringsstatus og fysiologisk tilstand påvirker ofte hvilken dominerende sti som brukes.

Kjernen i metabolism inkluderer karbohydratmetabolisme (glykolyse, gluconeogenese, glykogenlagring), lipidsmetabolisme (beta-oksidasjon, lipogenese, ketogenese) og proteometabolisme (aminosyreomsetning og urea-syklusen). Metabolisprosesser varierer mellom vev og arter, og forstyrrelser kan gi metabolske sykdommer som diabetes, fenylketonuri og glykogenlagringssykdommer.