meningsskaping

Meningsskaping er de kognitive og tolkningsbaserte prosessene som enkeltpersoner og grupper bruker for å forstå erfaringer, hendelser eller virkeligheten. Gjennom meningsskaping konstruerer man meningsfulle rammer, narrativ og forklaringsmønstre som klargjør hvorfor noe skjer og hva det betyr for seg selv og andre.

Prosessen er dynamisk og pågående; den innebærer å velge og organisere informasjon, tolke situasjonsmessige ledetråder og forhandle identitet. Den påvirkes av kulturell kontekst, sosial interaksjon og tidligere erfaringer, og fører til personlige og kollektive betydninger som styrer handling og mestring.

Begrepet henter inspirasjon fra sensemaking-teori i organisasjonsforskning og fra narrative psykologi, eksistensiell psykologi og mestringsforskning. Målet er ikke å oppdage en objektiv sannhet, men å skape brukbare tolkninger som hjelper mennesker å navigere livshendelser.

Anvendelser finnes i utdanning, hvor studenter konstruerer forståelse og identitet; helse og sykdom, hvor pasienter tolker symptomer og opplevelser; krise og gjenoppbygging etter katastrofer, hvor fellesskap finner mening i etterkant; og i organisasjonsendring, hvor ledere og ansatte samskaper rammer som styrer atferd.

Forskning i meningsskaping bruker ofte kvalitative metoder som intervjuer, narrativ analyse og diskursanalyse for å utforske hvordan folk formulerer og reviderer betydninger over tid.

Se også sensemaking, narrativ psykologi, mestring, meningen med livet.