mellomvirvelskiveprolaps

Mellomvirvelskiveprolaps, ofte kalt skiveprolaps i ryggen, innebærer at kjernen i en mellomvirvelskive (nucleus pulposus) brister gjennom annulus fibrosus og trykkes mot en nerverot. Tilstanden forekommer mest i lumbale ryggsegmenter, men kan også oppstå i cervikale segmenter.

Årsaker og risikofaktorer: degenerative forandringer i ryggraden relatert til alder, plutselig eller gradvis belastning og tidligere skade kan føre til prolaps. Livsstilsfaktorer som røyking, overvekt og genetiske forhold øker risikoen.

Symptomer: ryggsmerter med utstråling ned i benet (lumbalt prolaps) eller armen (cervikalt prolaps). Nummenhet, prikkende følelse eller muskelsvakhet i det berørte område. Smerter forverres ofte ved hoste, nysing eller visse bevegelser. Alvorlig nevrologisk svekkelse eller tegn på cauda equina-syndrom er et medisinsk nødstilfelle og krever rask evaluering.

Diagnose: klinisk vurdering med nevrologisk undersøkelse. MR-undersøkelse er diagnostisk gullstandard og viser prolapsen samt hvilken nerverot som påvirkes. CT kan brukes i utvalgte tilfeller, og røntgen brukes ofte for å utelukke andre tilstander og ved kirurgi-planlegging.

Behandling: initialt konservativ behandling med kortvarig avlastning, smertestillende og betennelsesdempende legemidler, samt fysioterapi og treningsprogram. Epidurale kortikosteroidinjeksjoner kan vurderes ved vedvarende radikulær smerte. De fleste blir bedre uten kirurgi i løpet av ukene til måneder. Kirurgi vurderes ved vedvarende smerte eller nevrologiske påvirkninger til tross for konservativ behandling. Vanlige kirurgiske metoder er mikrodiscektomi eller discektomi; ved cervikalt prolaps kan discektomi ofte være aktuelt, noen ganger i kombinasjon med fusjon. Risikoer inkluderer infeksjon og tilbakefall av smerte.

Prognose og forebygging: de fleste pasienter bedrer seg med konservativ behandling og funksjonen bedres innen noen måneder. Forebygging inkluderer regelmessig trening av rygg og kjernemuskulatur, god løfteteknikk og røykestopp.