mellomrommene

Mellomrommene er tegn som brukes for å markere mellomrom mellom ord, tegn og tall i skriftlig tekst. Begrepet kommer fra ordene mellom og rom, og i flertallsformen mellomrommene brukes det om alle typer mellomrom som påvirker hvordan teksten legges ut og leses.

Typer mellomrom varierer i nivå av formell tuning og teknisk funksjon. Det vanligste er standard mellomrom mellom ord. Ikke-brytbart mellomrom hindrer at et tall og en enhet eller to ord som hører sammen, blir splittet over linjer. Det finnes også typografiske mellomrom som tynt rom (tyntrom), mellomrom som gir større avstand (en- eller em-rom) og andre spesialrom som brukes for å justere inntrykket i avansert layout. I digitale tekster er mellomrom ofte implementert som vanlige mellomrom, men ikke-brytbart mellomrom brukes spesielt i sammenkoblinger mellom tall og enhet eller i navn og initialer for å unngå linjeskift.

Bruk i norsk rettskrivning og typografi følger i dag generelle prinsipper for lesbarhet. Det er normalt ett mellomrom mellom ord, og ett mellomrom etter avsluttende tegn som punktum, spørsmålstegn og utropspunkt. Det forekommer vanligvis ingen mellomrom foran komma, semikolon eller kolon. Ved tall og enhet brukes ofte et ikke-brytbart mellomrom for å holde tallet og enheten sammen på én linje.

I praksis spiller mellomrommene en viktig rolle for lesbarhet og estetikken i skrift, og riktig bruk bidrar til en tydelig og konsistent tekst.