mellomlagrings

Mellomlagring, eller mellomlagring av data, er en midlertidig lagringsprosedyre der data som flyter mellom to parter beholdes i et mellomlager for raskere tilgang. Hensikten er å redusere ventetid og båndbreddebruk ved å gjøre ofte brukte data tilgjengelig i et raskere lagringsmedium eller minne.

Anvendelser finnes i mange systemer. I datamaskiner er mellomlagring en del av minnehierarkiet og inkluderer CPU-cache (L1/L2/L3) som lagrer nylig brukte instruksjoner og data, samt disk-cache som holder blokker lest fra lagringsenheter i RAM. Nettverk og strømming bruker buffers for å jevne ut varierende nettverkskvalitet. Nettlesere, databaser og filsystemer benytter også mellomlagring for å spare tid og ressurser ved gjentatte forespørsler eller I/O-operasjoner.

Styring av mellomlagring skjer via ulike teknikker og policyer. Vanlige metoder inkluderer utskiftings-algoritmer som LRU (least recently used) og LFU, samt tidsbaserte utløpsregler (TTL) og størrelsebegrensninger. Koherens og gyldighet må ivaretas ved at oppdaterte data ugyldiggjøres i mellomlageret når kilden endres. Mellomlagringen er ofte volatilt og tømmes ved shutdown, minnepress eller når data må oppdateres.

Fordeler ved mellomlagring inkluderer lavere ventetid, høyere gjennomstrømning og redusert belastning på langsommere lagringsmedier eller nettverk. Ulemper inkluderer økt kompleksitet, risiko for foreldede eller inkonsistente data, og behov for plass og vedlikehold for å sikre riktig koherens.