Mellomlagring

Mellomlagring refererer til midlertidig lagring av data mellom to parter for å øke ytelse, redusere ventetid eller jevne ut forskjeller i dataflyt. Det kan være implementert i programvare, maskinvare, nettverk eller lagringssystemer og dekker både prosesser som ikke krever konstant tilgang til kildefilen og situasjoner der data må være tilgjengelig raskt.

Mellomlagring kommer ofte i form av buffering eller caching. Buffers brukes for å lagre data midlertidig mens en prosess eller en enhet behandler dem, ofte for å synkronisere hastigheter eller håndtere varierende dataflyt. Cache er en lagringsplass for kopier av nylig eller ofte brukt data for å gjøre etterfølgende tilgang raskere. Eviksjonspolitikk, som LRU (least recently used) eller tidsbasert utløp, styrer hvilke data som fjernes når plassen er full.

Vanlige bruksområder inkluderer CPU-cache, disk- eller databasecache, nettverkscache og nettleserbuffering av nettsider og media. I nettverk og distribuerte systemer kan mellomalagring også brukes til å dempe belastning ved å lagre kopier av innholdet nær brukeren, for eksempel i CDN-løsninger. I programvarearkitektur bidrar mellomalagring til å decouple komponenter og forbedre resiliens ved å gi et mellomrom der produksjon og konsum ikke trenger å være synkron.

Fordeler inkluderer økt gjennomstrømning, lavere ventetid og bedre skalerbarhet. Ulemper kan være kompleksitet ved vedlikehold, risiko for utdatert eller inkonsistent data og behov for strategi for oppdatering og ugyldiggjøring. Veiledende prinsipper inkluderer passende plassering, størrelse, og klare regler for oppdatering og utløp.

Se også: caching, buffering, lagringshierarki.