meldingsstandarder

Meldingsstandarder er formelle krav til hvordan elektroniske meldinger mellom datasystemer skal utformes og utveksles. De gir felles regler for struktur, innhold og tolkning av data, slik at mottakende systemer kan behandle informasjonen automatisk og på en konsekvent måte. Meldingsstandarder brukes på tvers av bransjer og sektorer, blant annet i offentlig sektor, næringsliv og helsevesen.

Et satsningsområde i meldingsstandarder er at de definerer hele meldingsforløpet: hvilke dataelementer som skal være med, hvilke felter som er påkrevd eller valgfrie, hvilke verdier som er gyldige (kodinger og terminologi), og hvordan meldingene skal valideres og behandles. Standarden kan også angi tekniske forhold som dataform, tegnsett, kryptering og transportsystemer. Mange meldingsstandarder kombinerer et felles innholdssnitt med et sett av prosedyrekrav som styrer mønster for utveksling og behandling.

Styring og livsløp er sentrale trekk. Meldingsstandarder utvikles av offentlig myndighet, standardiseringsorganer eller sektorielle organisasjoner, og de oppdateres gjennom versjonskontroll, konvertering og migrasjon. Konformitetstesting og sertifisering er vanlig for å sikre at systemer tolker meldingene likt.

Vanlige eksempler inkluderer PEPPOL BIS for elektronisk handel og fakturering, EDIFACT- og XML-baserte faktura- og innkøpsmeldinger i logistikk og offentlig sektor, samt HL7 i helsesektoren. Meldingsstandarder bidrar til interoperabilitet, effektivitet og data-kvalitet i utveksling av informasjon mellom ulike systemer.