marginalkostnadene

Marginalkostnader (MC) er kostnaden ved å produsere én ekstra enhet av et produkt. De måles som endringen i totale kostnader når produksjonen øker med én enhet: MC = ΔTC/ΔQ.

I kortsiktig produksjon skyldes endringen i totale kostnader hovedsakelig variable kostnader, siden faste kostnader ikke varierer med produksjonen på kort sikt. Derfor er marginalkostnadene ofte nært knyttet til kostnaden per enhet av variable ressurser, og MC-kurven har ofte en U-form som reflekterer avtagende marginalavkastning.

På lang sikt kan alle kostnader endres, og marginalkostnader påvirkes av teknologi, inputpriser og skalaeffekter. Økende marginalkostnader kan oppstå hvis kapasiteten nærmer seg grensen eller teknologien ikke utnytter stordriftsfordeler; synkende marginalkostnader forbindes med stordriftsfordeler som senker kostnadene per enhet ved større produksjon.

Relasjonen til andre kostnadsbegreper: MC krysser både gjennomsnittlige totale kostnader (ATC) og gjennomsnittlige variable kostnader (AVC) ved deres minimum. Hvis MC er lavere enn ATC, trekker MC ATC nedover; hvis MC er høyere, trekker MC ATC oppover. Dette krysset gir ofte indikasjoner om produksjonsnivåenes kostnadsdynamikk.

Praktisk bruk: I et konkurransemarked maksimerer bedrifter fortjeneste ved å produsere så lenge MC er lik marginalinntekt (MR). I monopol- og oligopolske marked kan MR være forskjellig fra pris, men MC forblir et viktig mål for effektiv produksjon og prissetting. Marginalkostnader brukes også i budsjettering, evaluering av investeringer og beslutninger om produksjonsforbedringer.