Marginalkostnader

Marginalkostnader er kostnaden ved å produsere én ekstra enhet av et gode eller en tjeneste. Begrepet brukes i mikroøkonomi for å beskrive hvordan totalkostnaden endres når produksjonen økes med én enhet.

Formelen for marginalkostnad er MC = ΔTotalkostnad / ΔProduksjon. I en kontinuerlig modell kan man skrive MC = dTC/dQ. I praksis reflekterer marginalkostnader hovedsakelig endringer i variable kostnader, sidan faste kostnader ikke varierer med produksjonen på kort sikt.

Marginalkostnader følger ofte en U-form. I starten synker MC når produksjonen øker fordi faste kostnader fordeles over flere enheter, men etter hvert stiger MC når avkastningen av hver ekstra enhet avtar (ulikheter i marginalavkastning).

Relasjonen til beslutninger er sentral. Marginalkostnader brukes sammen med pris eller marginalinntekt i beslutninger om hvilket produksjonsnivå som er optimalt. Dersom markedsprisen P er høyere enn MC ved gjeldende produksjon, vil produksjonen normalt øke; hvis P er lavere enn MC, vil produksjonen reduseres eller virksomheten vurdere å stenge.

På kort sikt er MC i stor grad drevet av variable kostnader, mens faste kostnader ikke påvirker MC direkte. På lang sikt inkluderer marginalkostnader også kostnader knyttet til endring av produksjonskapasitet, og refereres ofte til som LRMC (langtids marginalkostnad).

Bruksområder for marginalkostnader inkluderer kostnadsanalyse, prissetting, produksjonsplanlegging og vurdering av skalaeffekter i konkurranse- og markedsmodeller. Eksempel: hvis totalkostnaden øker fra 100 til 110 når produksjonen går fra 10 til 11 enheter, er MC = 10 per enhet.