lånebalansen

Lånebalansen er et begrep innen norsk økonomi og finansstatistikk som beskriver netto låne- og finansieringsstrømmer mellom ulike sektorer eller mellom Norge og utlandet. Den viser i hvilken grad en sektor, eller hele økonomien, tar opp nye lån i forhold til nedbetalinger og motpartens finansielle transaksjoner i en gitt periode. Lånebalansen kan måles som en flyt, for eksempel kvartalsvis, eller som en beholdning ved periodens slutt.

I nasjonale regnskaper er lånebalansen en del av kapital- og finansregnskapet og viser om en sektor eller landet er netto utlåner eller netto låntaker i forhold til resten av verden. For hele økonomien er lånebalansen nært knyttet til balansen i betalingsbalansen og kapital- og finansregnskapet; i teorien må den samlede lånebalansen harmonere med andre posisjoner i betalingsbalansen.

Betydning og tolking: et tall kan være positivt eller negativt, avhengig av definisjonen i det aktuelle datasettet. Mange kilder beskriver lånebalansen som netto utlån til utlandet, mens andre viser netto låneopptak. Det som er viktig, er konvensjonen som brukes i den aktuelle statistikken, slik at leseren kan forstå om det representerer netto utlån eller netto låntak.

Data og kilder: lånebalansen publiseres av institusjoner som Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) i Norge, og finnes også i internasjonale databaser fra IMF og OECD. Bruken av lånebalansen gir innsikt i finansiering, gjeldsnivå og betalingsstrømmer mellom sektorer og land.