luftveisinfeksjonen

Luftveisinfeksjonen er en samlebetegnelse for infeksjoner som rammer luftveiene, og deles ofte inn i øvre og nedre luftveier. Øvre luftveisinfeksjoner omfatter infeksjoner i nese, bihuler og svelg, mens nedre luftveisinfeksjoner rammer luftrør, bronkier og lunger. Årsaker er hovedsakelig virus, men bakterier kan forårsake sekundære eller primære nedre luftveisinfeksjoner. Vanlige virale etiologier inkluderer rhinovirus, influensa, adenovirus og RSV; bakterielle årsaker inkluderer Streptococcus pneumoniae, Haemophilus influenzae og Mycoplasma pneumoniae.

Symptomene varierer etter plassering og alvorlighetsgrad. Øvre luftveisinfeksjoner gir ofte snue, sår hals, hoste, halsont og feber, samt bihinnesymptomer ved bihuleinfeksjon. Nedre luftveisinfeksjoner gir hoste med eller utenproduksjon av slim, kortpustethet, brystsmerter og feber; ved pneumoni kan forverret allmentillstand og respirasjonssvikt forekomme. Grunnleggende risikogrupper inkluderer eldre, små barn, personer med lungesykdom eller svekket immunsystem, samt røykere.

Diagnose er vanligvis klinisk, men kan støttes av laboratorieprøver og bildediagnostikk ved mistanke om komplikasjoner eller pneumoni. Hurtigtester og PCR-paneler brukes for å identifisere influensa, RSV eller SARS-CoV-2; røntgen av thorax kan vise pneumoniske forandringer ved nedre luftveisinfeksjon.

Behandling fokuserer på symptomlindring og støttende tiltak for viral infeksjon; antibiotika brukes dersom bakteriell infeksjon er sannsynlig eller bekreftet. Forebygging inkluderer vaksinasjoner (influensa, pneumokocker, COVID-19), god håndhygiene og å unngå tobakksrøyk. Prognosen er ofte god hos ellers friske personer, men komplikasjoner som pneumoni, sinusitt og bronkitt kan oppstå, spesielt i utsatte grupper.