luftfartssystem

Luftfartssystemet er det samlede systemet av infrastruktur, organisasjoner og prosedyrer som muliggjør sivil og kommersiell luftfart. Det omfatter alt fra flyplasser og tilhørende kontrollområder til lufttrafikktjenester, navigasjons- og kommunikasjonsinfrastruktur, meteorologitjenester og regelverk som sikrer sikkerhet, kapasitet og effektivitet i luftrommet.

Hovedkomponenter inkluderer infrastruktur som lufthavner og tilhørende kontrollområder, rullebaner og rutenettverk, samt CNS-infrastruktur (kommunikasjon, navigasjon og overvåking). Lufttrafikktjenester (ATC/ATM) gir flytrafikkontroll og koordinerer bevegelsene i luftrommet. Regelverk og standarder utarbeides av internasjonale organer som ICAO og nasjonale myndigheter; i Europa implementeres de gjennom EASA og SESAR-programmet. Meteorologitjenester leverer værmeldinger og annen meteorologisk informasjon som er essensiell for planlegging og sikkerhet. Sertifisering av fly og utstyr, samt opplæring av personell, utgjør også sentrale deler.

Driftsmodellen innebærer planlegging, operasjonelle prosesser og samarbeid mellom myndigheter, lufttrafikksentraler og luftfartsselskaper for å sikre sikkerhet, kapasitet og miljømål. Luftrommets struktur og drift blir stadig mer integrert og digitalisert for å øke kapasiteten og redusere miljøpåvirkningen, bl.a. gjennom SESAR i Europa og tilsvarende globale initiativer. Utviklingstrender inkluderer automatisering, satellittbasert navigasjon og integrasjon av ubemannede luftfartøyer, samtidig som sikkerhet, personvern og motstandsdyktighet ivaretas.

Se også: Luftfart, Lufttrafikktjenester, Flyplass.