litografiske

Litografiske refererer til litografi og tiltrykksteknikker basert på planografiske prinsipper der bildet overføres fra en stein- eller metallplate. Ordet kommer fra gresk lithos for stein og graphos for skrive. Litografi ble oppfunnet i 1796 av Alois Senefelder i München som en kostnadseffektiv metode for å gjengi manuskripter og illustrasjoner, og ble raskt utviklet til en viktig trykketeknikk i både kunst og kommersiell trykking.

Prinsippet bak litografi er basert på at fettavtrykk og vann reagerer forskjellig på en glatt overflate. På en forberedt plate tegnes bildet med fettbasert blyant, tusj eller krøns, og platesoverflaten behandles med kjemikalier som gjør ikke-bildeområdene hydrophile (vanntiltrekkende) mens bildeområdene holder fett og avviser vann. Ved trykking påføres vann på platen for å holde området rundt bildet fuktig, deretter oljebasert trykkfarge som setter seg på fettmaterialet. Papiret presses mot platen slik at blekket overføres. Tradisjonell litografi bruker stein eller metallplater, mens moderne praksis ofte skifter mellom kjemisk behandlede metallplater og senere offsetsteknikker.

Historisk har litografiske trykk blitt brukt både som kunstmedie og som masseproduksjonsmetode. Innen kunst regnes litografier som originale trykkverk, ofte etterlater kunstneren egne tegninger på platen. Innen kommersiell trykking har offsetlitografi, som bruker en gummirulle og en trykkeprest, erstattet direkte lithografi i storproduksjoner, og i dag er lithografi en dominerende prosess i trykkerier verden over. Moderne praksis inkluderer også fotolitografi og digitale variasjoner, men kjernen er fortsatt prinsippet om planografisk bildeoverføring.