linjebehandling

Linjebehandling er en medisinsk strategi som beskriver rekkefølgen og valgene av behandlinger i et sykdomsforløp, ofte kategorisert som første-, andre- og tredje-linje behandling. Målet er å oppnå best mulig kontroll av sykdommen samtidig som bivirkninger holdes på et akseptabelt nivå, og å tilpasse behandlingen etter hvordan sykdommen responderer og hvordan pasienten tolererer behandlingene.

Bruksområder og praksis. Begrepet brukes særlig i onkologi, der standard tilnærming ofte starter med første-linjeteknikk basert på kliniske retningslinjer og bevis fra forskning. Hvis sykdommen responderer dårlig eller pasienten utvikler uakseptable bivirkninger, kan man skifte til neste linje med et annet medikamentregime eller en annen behandlingsmetode. Linjene kan fortsette i stigende nummer etter behov og tilgjengelighet av behandlinger. Begrepet brukes også i andre områder som infeksjons- og autoimmune sykdommer, hvor behandlingsregimer kan byttes ut når resistens, tolerabilitetsproblemer eller skiftende pasientbehov oppstår.

Avgjørelse og tilpassing. Valg av linje baseres på kliniske retningslinjer, pasientens generelle helse og preferanser, tidligere respons og bivirkninger, og ofte biomarkører eller diagnostiske funn som peker mot bedre effekt. En linje kan endres hvis nye behandlingsalternativer blir tilgjengelige eller hvis sykdomsforløpet endrer seg.

Begrensninger. Begrepet linjebehandling kan varieres i definisjon mellom land og fagfelt, og grensedragene mellom linjene kan være utydelige når nye terapier introduseres eller når individuelle forhold dominerer beslutningen.