likhetene

Likhetene er et norsk ord som betegner tilstanden av å være lik eller av å ha like egenskaper. Som flertallsbetinget form refererer likhetene ofte til sett av forhold eller sammenligninger der to eller flere ting anses som like. Ordet brukes både i dagligtale og i faglige sammenhenger for å beskrive både eksplisitte matematikk-relasjoner og mer generelle likheter mellom fenomener, objekter eller ideer.

I matematikk beskriver likhet en spesifikk relasjon mellom objekter, ofte uttrykt med likhetstegnet (=). Egenskapene til likhet som en relasjon er at den er refleksiv (a = a), symmetrisk (hvis a = b, så b = a) og transitiv (hvis a = b og b = c, så a = c). Når likheter gjelder en hel gruppe av objekter, snakker man om likhetsrelasjoner eller likhetssett, og man kan definere også en ekvivalensrelasjon over mengder av elementer. I praksis brukes likhet for å angi at to størrelser har samme verdi, størrelse eller egenskap, og den matematiske prinsessen knytter seg til bevaring av disse egenskapene under operasjoner.

Utover matematikk brukes uttrykket om likhet eller samsvar i andre fagfelt. Innen lingvistikk eller kognitiv vitenskap kan man referere til fonetiske eller semantiske likheter mellom ord eller begreper. I sosiologi og politisk teori diskuteres likhet i rettigheter, muligheter og ressurser, ofte i sammenheng med begreper som rettferdighet og sosial likhet.

Etymologi: likhet kommer fra det norske ordet lik med suffikset -het, som danner et abstrakt substantiv for kvaliteten av å være lik. Ordet har røtter i germanske språk og finnes i nærliggende nordiske språk.