leukotrienantagonister

Leukotrienantagonister er en gruppe legemidler som virker ved å blokkere virkningen av leukotriener, inflammatoriske mediatorer som frigjøres ved allergiske reaksjoner og som bidrar til bronchial hyperreaktivitet, ødem og slimutskillelse. De mest kjente representantene er montelukast, zafirlukast og pranlukast. Disse legemidlene er antagonister av cysteinylleukotrienreseptoren 1 (CysLT1). Ved å blokkere reseptoren reduseres bronkial konstriksjon, sekretproduksjon og inflammatoriske reaksjoner i luftveiene.

Bruksområder: brukes som tillegg til inhalasjonssteroidbehandling ved mild til moderat astma for å redusere symptomer og behov for kortikosteroider; forebygging av treningsindusert bronkospasme; behandling av allergisk rhinitt. I enkelte tilfeller har de blitt brukt ved aspirin-eksasertert respiratorisk sykdom (AERD). De er ikke egnet til behandling av akutte astmaanfall og bør ikke erstatte korttidsbehandling ved forverring.

Doser og administrasjon: tas som tabletter oralt, vanligvis en gang daglig (spesielt montelukast i kveldsdose). Doser varierer etter produkt og alder, og legens anvisning eller pakkens innhold bør følges. Interaksjoner forekommer særlig med zafirlukast, som kan påvirke leverenzymer og andre legemidler; montelukast har generelt få betydelige interaksjoner.

Bivirkninger og sikkerhet: generelt godt tolerert. Vanlige bivirkninger inkluderer hodepine og milde gastrointestinale plager. Sjeldne, men vesentlige, nevropsykiatriske symptomer (som humørendringer eller irritabilitet) har blitt rapportert, særlig hos barn og ungdom. Levertpåvirkning kan forekomme med zafirlukast og pranlukast, og leverfunksjon kan overvåkes ved behov. Ikke-legebehandling for akutte symptomer bør alltid brukes ved behov.