legemiddeleffekter

Legemiddeleffekter, ofte kalt bivirkninger, er uønskede reaksjoner som følger av bruk av legemidler ved vanlige doser. De kan være milde og kortvarige eller, i sjeldne tilfeller, alvorlige og livstruende. Begrepet inkluderer både mindre reaksjoner og mer alvorlige reaksjoner som klassifiseres som adverse drug reactions (ADR). Forskjellene i alvorlighetsgrad og frekvens avhenger av dose, varighet, og individets helse og andre faktorer.

Årsaker og mekanismer: Noen bivirkninger er doseavhengige og forutsigbare, som kvalme ved visse smertestillende midler. Andre er idiosynkratiske eller allergiske og opptrer uavhengig av dose. Legemiddelinteraksjoner kan også endre effekten og øke risikoen for bivirkninger.

Klassifisering etter frekvens: Vanlige bivirkninger forekommer hos mange brukere. Mindre vanlige og sjeldne bivirkninger opptrer hos færre pasienter. Svært sjeldne bivirkninger er lite rapportert og kan oppdages gjennom bredere bruk. Alvorlige reaksjoner, somanafylaktisk reaksjon, alvorlig hudutslett eller leverskade, krever rask medisinsk vurdering og behandling.

Risikofaktorer: Alder, kjønn, polyfarmasi (bruk av flere legemidler), nedsatt lever- eller nyrefunksjon, og genetiske faktorer påvirker sannsynligheten for bivirkninger. Pasienter med kroniske sykdommer eller redusert metabolisme kan være spesielt utsatt.

Overvåking og håndtering: Helsepersonell og pasienter bør være oppmerksomme på potensielle bivirkninger og rapportere mistenkte ADR til relevante myndigheter eller produsent. Ved moderate eller alvorlige reaksjoner kan dosejustering, seponering eller skifte av legemiddel være nødvendig; ved livstruende reaksjoner søkes nødmedisinsk hjelp.