legeanvisning

En legeanvisning er en skriftlig eller elektronisk ordre fra en lege som angir hvordan pasienten skal behandles, og som kan omfatte utlevering av legemidler, dosering, behandlingsvarighet og forholdsregler. Den brukes i ulike helsetjenester, blant annet i poliklinisk praksis, sykehus og hjemmebasert behandling, og fungerer som en instruksjon til annet helsepersonell eller til apotekets utlevering av medisiner.

En typisk legeanvisning inneholder pasientidentifikasjon, legemiddel- eller behandlingsnavn, styrke, dosering og administrasjonsmåte, varighet, samt relevante forholdsregler, bivirkninger å observere og oppfølgingsplaner. Den kan også angi hvem som er ansvarlig for oppfølging og hvilke tester eller kontroller som er nødvendige.

Forskjellen mellom legeanvisning og resept ligger ofte i kontekst og juridisk betydning. En resept er den formelle, juridisk bindende retten til å utlevere legemidler fra et apotek. En legeanvisning kan være en intern ordre i en institusjon eller et midlertidig dokument som tillater behandling uten at legemidlet utleveres av apotek, spesielt i sykehussettinger. Begrepene brukes av og til om hverandre i dagligtale, men er ikke alltid helt synonyme.

Helsepersonell har ansvar for at legeanvisninger er klare, fullstendige og sikre for pasienten, og at pasienten forstår behandlingen og har nødvendig samtykke. Økende digitalisering av helsesystemet gjør mange legeanvisninger elektroniske og integrert i elektroniske journalsystemer og reseptsystemer (e-resept).