ledningsmotstand

Ledningsmotstand, eller ledningens motstand, er den elektriske motstanden som opptrer i en leder eller i tilkoblingsledninger i et elektrisk kretsløp. Motstanden avhenger av materialets resistivitet ρ, lengden L og tverrsnittet A, og kan uttrykkes som R = ρ L / A. Resistiviteten varierer med temperatur; for kobber er ρ omtrent 1,68×10^-8 Ω·m ved 20 °C, og temperaturkoeffisienten α er omkring 0,00393 per °C. ΔR ≈ R0 α ΔT.

Ledningsmotstanden blir spesielt viktig i presise målinger fordi spenningsfall langs ledningene og kontakt- eller målefeil kan påvirke resultatene, særlig ved små signaler eller lavmotstandsinnretninger. I slike tilfeller brukes firetrådsmåling (Kelvin-måling) for å skille målesignalet fra lednings- og kontaktsmotstanden.

Faktorer som påvirker ledningsmotstanden inkluderer lengde, tverrsnitt, materiale og temperatur. For å redusere motstanden kan man bruke tykkere eller kortere ledninger, ulike materialer med lavere resistivitet og kortere forbindelser. Vanlige valg er kobber eller sølvbelagte kobberledere, og ledningene bør være riktig dimensjonert og ordentlig isolert for å unngå varmegenerering og tap.

Måling og beregning av ledningsmotstand skjer vanligvis ved å kjenne materialets ρ og ledningens geometriske data eller ved direkte måling med et ohm-meter. Ved presis instrumentering kan ledningsmotstanden trekkes fra målesignalet eller måles ved firetrådsmetoden for å oppnå korrekt nøyaktighet.