lavtrykkområde

Et lavtrykkområde er et område i atmosfæren der lufttrykket ved havoverflaten er lavere enn i omgivelsene. Slike områder er sentrale i meteorologi fordi de ofte er kjernen i stormsystemer og gir forhold som skyer, nedbør og vind. På den nordlige halvkule roter luften rundt et lavtrykkområde mot klokken, mens det i den sørlige halvkule roterer med klokken.

Årsak og struktur: Lavtrykkområder oppstår når varm luft stiger og luft strømmer inn mot sentrum, noe som skaper konveksjon og avkøling. De utvikler seg ofte i midtlige breddegrader gjennom baroklin ustabilitet og konvergens i værfeltene, og de kan også dannes eller styrkes av tropisk aktivitet når varmt havvann og høy fuktighet spiller inn. Den sentrale kjernen har lavere trykk enn omgivelsene og er omkranset av isobarer.

Frontforløp: Mange lavtrykksområder er knyttet til fronter – varmfront, kaldfront og occlusion. Frontene beveger seg rundt lavtrykkets sentrum og fører med seg skiftende vær: skyer, nedbør og vindendringer. Ved sterke lavtrykkk kan nedbøren være intens, og temperaturene kan falle raskt når frontene passerer.

Vær og konsekvenser: Været i et lavtrykkområde varierer med systemets størrelse og utvikling. Det kan gi alt fra lett skydekke og lett regn til kraftig nedbør, snø eller tordenvær. Vindfeltet følger isobarene rundt sentrum, og de tette isobarene langs periferien indikerer særlig sterk vind. Slikt vær kan påvirke transport, jordbruk og hydrologi og føre til flom eller snøstorm i riktig årstid og område.

Observasjon og prognose: Meteorologiske etater overvåker lavtrykkområder ved hjelp av isobarer, satellittbilder, radarsystemer og radiosonder. Numeriske værmodeller estimerer bane, intensitet og frontsforløp og gir varsler om nedbør, vind eller uvær basert på forventet utvikling av lavtrykkområdet.