lasteevne

Lasteevne er den maksimale belastningen et system, en konstruksjon eller et kjøretøy er konstruert for å tåle uten å lide skade eller miste funksjon. Begrepet brukes i ingeniørfag, bygg og transport, og omfatter både statiske og dynamiske belastninger. Den faktiske nyttelasten – vekten av last som systemet trygt kan bære – inkluderer ofte passasjerer og gods, mens egenvekten er vekten av selve strukturen eller maskinen.

Lasteevne måles i ulike enheter avhengig av kontekst. Masse måles vanligvis i kilogram eller tonn; virkningskraft i Newton. Spesialiserte betegnelser som DWT (deadweight tonnage) brukes i skipsfart, mens MTOW (maksimal take-off weight) angir flyets grense for avgang. Nyttelast beskriver ofte den tillatte lasten utover egenvekten, og tilsvarer hvor mye som kan legges til eller fraktes om bord.

Faktorer som påvirker lasteevnen inkluderer materialstyrke, konstruksjonsgeometri og dimensjoner, lastfordeling og forventede dynamiske påvirkninger. Sikkerhetsfaktorer brukes i beregningene for å sikre at konstruksjonen tåler uventede forhold og økt last.

Bruksområder: byggverk som broer og bjelkesystemer har angitte lasteegenskaper for å sikre at de kan bære planlagte laster; kjøretøy har nominert nyttelast; skip og fly har fastsatte lastegrenser og må oppfylle sertifiseringskrav.

Reguleringer og standarder fastsetter krav til design, testing og dokumentasjon av lasteevne for å sikre trygg bruk og traceability.