langtidslagring

Langtidslagring er praksisen med å bevare digital informasjon over lange tidsperioder, ofte for juridiske krav, historisk bevaring eller forretningskontinuitet. Hovedformålet er at data forblir tilgjengelige, lesbare og autentiske gjennom endringer i teknologi og medie. Dette innebærer valg av passende lagringsmedier, formatstøtte og rutiner for verifikasjon og migrasjon.

Vanlige tilnærminger inkluderer magnetbånd (for eksempel LTO) for arkiv med høy kapasitet og lav kostnad, optiske medier og lagringssystemer basert på harddisk eller SSD i arkivlignende moduser. Bånd med riktig miljøkvalitet og regelmessig revisjon har ofte lengre levetid enn andre medier hvis de håndteres riktig; harddisker og SSD-er brukes ofte i mellomlagring og for periodiske kopier. Sky- eller hybridlagring gir skalerbarhet og geografisk redundans, men med avhengighet av leverandørens langsiktige vilkår. Uansett løsning bør arkivet være offline eller med sterke sikkerhetskopier ved behov.

Praktiske prinsipper inkluderer OAIS-rammeverket, metadata for kontekst og autentisitet, samt faste integritetskontroller som kontrollsummer. Bevaringsstrategien bør inkludere regelmessig migrasjon av data og formater før obsolesens, dokumentasjon av miljø- og kontekstdata, samt tilgangskontroller og revisjonsspor. Kostnader, energibruk og rettslige krav påvirker valg av medium og lagringsstruktur. Langtidslagring er derfor en balansegang mellom kostnad, pålitelighet og evnen til å opprettholde lesbarhet og kontrollerbarhet over tid.