lagringsring

En lagringsring er en type partikkelakselator som består av en lukket krets hvor ladede partikler, ofte elektroner eller protoner, sirkulerer i høy hastighet. Målet er å lagre en kontinuerlig partikkelstrøm over lengre tid slik at den kan benyttes til forskning, ofte som kilde til synkrotronstråling eller i spesialiserte eksperimenter som krever stabil og intens stråling.

Grunnleggende prinsipp er et magnetfeltlattice som styrer particlebanene: bøyesoner (dipoler) gir den sirkulære banen, mens fokuserende magneter (quadrupoler og ofte sextupoler) kontrollerer beamets størrelse og fokus. Partiklene mister energi gjennom synkrotronstråling og må kompenseres av RF-kavitatorer som tilfører energi ved hver omløp. En svært lavt trykk (vakum) i rørene reduserer kollisjoner med gassmolekyler og forlenger bevisst levetiden til partikkelstrømmen.

Injeksjon og drift foregår vanligvis ved at partikler injiseres fra en linærakselator eller en booster-synkrotron, og vedlikeholdes gjennom såkalt top-up injeksjon for å holde intensiteten konstant over tid. Levetid og kvalitet påvirkes av vakuumnivå, strålekilder og maskinparametere.

Lagringsringer inneholder ofte innsettingsenheter som wigglere og undulatorer for å produsere kraftig og tilpasset synkrotronstråling som brukes i materiale-, livsvitenskaps-, og fysikkforskning.

Eksempler på kjente lagringsringer er ESRF i Grenoble, MAX IV i Lund, SPring-8 i Japan og Diamond Light Source i Storbritannia. Disse fungerer som globale referansepunkter for moderne lyssiner og eksperimentell kapasitet.