lagringsrøtter

Lagringsrøtter er røtter som er spesialiserte for å lagre næringsstoffer, vanligvis karbohydrater, og som ved modenhet blir betydelig forstørrede. De fungerer som energilagre for planten og gir organismen næring under dårlige vekstforhold eller overvintring. Lagringsrøtter tilhører en gruppe modifiserte røtter og bør ikke forveksles med knoller, som er stengelmodifikasjoner.

Dannelse og anatomi: De dannes når rotdelene tykner og lagrer parenkymceller fylt med stivelse og andre næringsstoffer. De har ofte en tykk hud og et fast, kjøttfullt indre som kan holde næring over lengre tid.

Eksempler: Gullrot (Daucus carota), sukkerbete (Beta vulgaris var. saccharifera), pastinakk (Pastinaca sativa), søtpotet (Ipomoea batatas) og kassava (Manihot esculenta) er kjente lagringsrøtter som brukes som mat i ulike regioner.

Betydning: Lagringsrøtter er viktige næringskilder i menneskelig kosthold og husdyrfôr. De kan lagres under forhold som reduserer forringelse over vinteren eller tørke, og de gir tilgjengelig mat og råstoff i sesongvariasjoner og i industriell prosessering.

Fremvekst og tilpasning: Utviklingen av lagringsrøtter er knyttet til plantens behov for å lagre energi og beskytte mot miljøforhold. Vekstforhold som jordstruktur og fuktighet påvirker både størrelse og kvalitet.