kunnskapsfaktorer

Kunnskapsfaktorer er forhold som påvirker hvordan kunnskap utvikles, deles, lagres og benyttes i ulike miljøer. Begrepet brukes innen kunnskapsforvaltning, pedagogikk og organisasjonsforskning for å beskrive hva som gjør at kunnskap blir tilgjengelig og anvendbar.

Individuelle faktorer inkluderer motivasjon, forhåndskunnskap, kognitive evner og metakognitive ferdigheter. Sosiale og kulturelle faktorer omfatter en kultur for deling, ledelsespraksis, sosiale normer og fellesskap av praksis. Kontekstuelle faktorer inkluderer tilgang til relevant informasjon, organisatorisk struktur, policyer og den teknologiske infrastrukturen som støtter kunnskapsarbeid. Prosessfaktorer knytter seg til hvordan kunnskap skapes, fanges opp, kodes, deles og brukes i praksis, for eksempel gjennom dokumentasjon, standardisering og opplæring. Teknologiske faktorer refererer til verktøy og systemer for dokumenthåndtering, søk, samarbeidsplattformer og dataanalyse.

Mål og vurdering: viktige måleparametre inkluderer hvor mye kunnskap som deles (for eksempel dokumentbasert deling), gjenfinningseffektivitet, tid til å finne svar, og læringsutbytte hos individer og team. Anvendelser: I utdanning kan kunnskapsfaktorer brukes til å forstå hva som driver elevers læring og samarbeid; i næringslivet til å utforme kunnskapsledelse og kompetanseutvikling; i offentlig sektor til å forbedre saksbehandling og kunnskapsdeling. Begrensninger og forhold: faktorene er ofte samspillende og kontekstavhengige; måler ofte indirekte. Se også: kunnskapsledelse, læringsteori.