kroppsnerver

Kroppsnerver, eller perifere nerver, er en del av det perifere nervesystemet og består av aksoner som forbinder sentralnervesystemet med kroppens vev og organer. De leder sensoriske signaler fra sanseorganer til hjernen og ryggmargen, og motoriske signaler fra CNS til muskler og kjertler.

Struktur og typer: En nerve består av nervefibre omgitt av støttevev. Endoneurium om individuelle aksoner, perineurium om små fascikler og epineurium rundt hele nerven. Nerver kan være somatiske (voluntær kontroll) eller autonome; mange er blandede og inneholder både sensoriske og motoriske fibre.

Hovedgrupper er kraniale nerver (12 par) og ryggmargsnerver (31 par). Kraniale nerver går ut fra hjernen; ryggmargsnerver fra ryggmargen danner plexuser som forsyner armer og ben, blant annet cervicalis, brachialis og lumbosacralis.

Funksjon: Somatiske nerver gir sensorisk informasjon og kontroll av skjelettmuskulatur. Autonome nerver regulerer indre organer og kjertler gjennom det sympatiske og parasympatiske systemet, samt det enteriske nettverket i tarmkanalen.

Klinikk og utvikling: Skader på kroppsnerver kan føre neuropati eller radikulopati, med smerte, nummenhet, prikking, muskelsvakhet eller tap av reflekser. Diagnostikk inkluderer klinisk undersøkelse og elektrofysiologiske tester som EMG og nerveledningstester, i tillegg til bildediagnostikk ved behov. Utvikling: perifere nerver utvikler seg fra neural crestceller; Schwannceller myeliniserer aksoner. Ved skade kan Wallerian-degenerasjon forekomme distalt for skaden.