kromosomantallet

Kromosomantallet refererer til antallet kromosomer i en celle hos en organisme og er et grunnleggende trekk som kan variere mellom arter og typer celler. Hos de fleste diploide organismer består somatiske celler av to sett kromosomer (2n), mens kjønnsceller (gameter) er haploide (n) og inneholder ett sett. Kromosomantallet gir dermed grunnlag for arvehastigheten og opprettholdelsen av arvestoffet gjennom celledeling.

I mennesker er somatiske celler 2n 46 kromosomer, fordelt på 22 par autosomer og ett par kjønnskromosomer (XX for kvinner, XY for menn). Gameter har 23 kromosomer hver. Kromosomnummer og struktur finnes i et karyogram, hvor kromosomene ordnes etter størrelse og bandingmønster.

Variasjon i kromosomantal kan deles inn i to hovedkategorier: polyploidi og aneuploidi. Polyploidi betyr at en organisme har mer enn to komplette sett kromosomer (for eksempel 3n eller 4n), noe som er vanlig i mange planter og ses i andre grupper hos dyr. Aneuploidie innebærer avvik fra et helt antall kromosomer, ofte som følge av nondisjunksjon under meiosen. Eksempler hos mennesker inkluderer trisomi 21 (Downs syndrom), trisomi 18 (Edwards), trisomi 13 (Patau), monosomi X (Turner syndrom) og Klinefelter-syndrom (XXY).

Studier av kromosomantallet gjøres gjennom cytogenetiske metoder som karyotyping, hvor celler fanges i metafasen, farges og telles, samt ved mer avanserte teknikker som FISH og array-CGH. Kromosomantallet er derfor en viktig del av klinisk genetikk, plante- og dyrebiologi, og evolusjonsforskning.