kjønnskromosomer

Kjønnskromosomer er de kromosomene som i stor grad bestemmer kjønn hos en organisme. Hos mennesker består det som regel av totalt 46 kromosomer i hver celle, hvor to av dem er kjønnskromosomer: X og Y. En typisk kvinne har to X-kromosomer (XX), mens en typisk mann har ett X- og ett Y-kromosom (XY). Tilstedeværelsen av Y-kromosomet og spesielt SRY-genet styrer i de fleste tilfeller utviklingen mot mannlige kjønnsegenskaper; fravær av Y fører ofte til kvinnelig utvikling. Kjønn kan imidlertid være mer nyansert enn en enkel XX/XY-klassifisering, og variasjoner forekommer.

Vanlige variasjoner hos mennesker inkluderer Turner syndrom (45,X), Klinefelter-syndrom (47,XXY), Jacobs-syndrom (47,XYY) og Triple X-syndrom (47,XXX). Mosaicisme kan også forekomme, der ulike cellelinjer i samme person har forskjellige kjønnskromosomer (for eksempel 45,X/46,XX). Slike tilstander påvirker utvikling og kjønnskarakteristika på ulike måter og kan kreve medisinsk oppfølging.

X-kromosomet inneholder mange gener som er viktige for kroppens funksjon, mens Y-kromosomet er mindre og bærer færre gener, blant annet kjønnsspesifikke determinanter som SRY. Hos kvinner skjer ofte X-kromosom-inaktivering, hvor ett av X-kromosomene i hver celle blir inaktivert og danner et Barr-legeme, noe som balanserer genene mellom kjønnene.

I andre arter varierer kjønnsspesifikasjon. Hos fugler er kvinner ZW og menn ZZ, mens andre artgrupper viser miljøstyrt kjønnsbestemmelse, for eksempel temperatur under fosterutviklingen. Kjønnskromosomer spiller også en rolle i forskning på genetiske sykdommer og kjønnsspesifikke utviklingsforhold.