kriterierfalsifiserbarhet

Kriterierfalsifiserbarhet, ofte omtalt som falsifiserbarhet, beskriver hvorvidt en påstand eller en vitenskapelig teori kan testes slik at den potensielt kan motbevises gjennom observasjon eller eksperiment. En påstand som ikke lar seg teste i et motbevisbart scenario, regnes ofte som ikke vitenskapelig i henhold til dette kriteriet.

Historisk bakgrunn: Filosofen Karl Popper introduserte falsifiserbarhet som demarkasjonskriterium mellom vitenskap og pseudovitenskap i midten av 1900-tallet. Han hevdet at vitenskapelige tester ikke bekrefter teorier ved bekreftende observasjoner alene, men gjennom prediksjoner som kan motbevises. Forskning drives dermed av konjekturer og feil, ikke av endelig verifisering.

Eksempler: Påstanden «Alle svaner er hvite» er falsifiserbar fordi funn av en svart svane ville motbevise den. En teori som ikke gir konkrete, testerbare prediksjoner, eller som ikke lar seg motbevise av observasjoner, blir dermed ivaretatt som ikke vitenskapelig i Popper-rammen.

Kritikk og nyanser: Falsifiserbarhet blir sett på som et viktig verktøy for å skille vitenskap fra pseudovitenskap, men det er ikke et fullstendig demarkasjonsprinsipp. Noen teorier, særlig innen grunnleggende fysikk eller komplekse systemer, kan være utfordrende å falsifisere direkte; historiske og kvalitative fag har ofte andre kriterier for vurdering av vitenskapelig verdi. Likevel forblir falsifiserbarhet et sentralt konsept i diskusjonen om hva som gjør forskning vitenskapelig.