kristallering

Kristallering er prosessen der et stoff går fra en løsning, en smeltet masse eller en gass til å danne ordnede krystaller av et fast stoff. Prosessen krever at molekylene eller ionene får tilstrekkelig tid til å organisere seg i et regelmessig mønster.

Den viktigste mekanismen er at løsningen blir overmett (supersaturert), noe som fører til kjernedannelse (nukleasjon) og videre vekst av krystaller. Nivået av supersaturasjon, temperatur, løsningsmiddel, og tilstedeværelse av urenheter eller såkornkrystaller styrer hastigheten og kvaliteten på kristalliseringen.

Kristallering skjer vanligvis på tre måter: fra løsning ved avdunstning eller nedkjøling; fra smelte ved avkjøling; og fra gass ved deponering eller sublimasjon. Hver metode gir ulike krystallformer og størrelse og krever ofte forskjellige kontrollparametre.

Anvendelser omfatter rensing av kjemikalier og produksjon av krystaller for legemidler, kjemisk industri og materialvitenskap. Viktige utfordringer er urenheter, uønsket polymorfi, skalling og kontroll av krystalldiameter og spredning. I naturen er kristallering også ansvarlig for mineraldannelser og iskrystaller i atmosfæren.