kredittap

Kredittap er det beløpet som forventes eller faktisk ikke kan inndrives fra en finansiel eiendel på grunn av kredittrisiko. Begrepet brukes i bank, finans og regnskapsførsel for å beskrive tap som følge av mislighold, nedskrivning av verdien på lån, fordringer eller andre finansielle eiendeler. Kredittap kan omfatte realisert tap ved mislighold og skriver av fordringer, samt forventede tap som regnskapsføres før mislighold skjer under modeller for tap på kreditt.

Måling og regnskapsføring

I IFRS 9-rammeverket skjer vurdering av kredittap gjennom forventede tap (ECL). Eiendeler klassifiseres i ulike stadier, og tap beregnes som sannsynligheten for mislighold multiplisert med forventet konsekvens og eksponering ved mislighold, avkastet diskontert til opprinnelig effektive rente. Realisert kredittap oppstår når eiendelen skrives ned eller avvikles som følge av mislighold. For kortsiktige fordringer kan ofte 12-måneders ECL være tilstrekkelig, mens ved betydelig forverring av kredittilliten brukes livstids-ECL. Kredittap rapporteres som en kostnad i resultatet og som nedskriving eller avsetning i balansen.

Regulatorisk og virksomhetsmessig kontekst

Basel II/III og IFRS 9 stiller krav om kapitalbuffere og kontinuerlig oppjustering av kredittap i samsvar med kredittrisiko og makroøkonomiske forhold. Bankenes kredittap-analyse omfatter historiske tap, nåværende porteføljeegenskaper og fremtidige scenarier for å sikre tilstrekkelige fordeler vs. tap. God kredittap-håndtering er sentralt for risikostyring og kapitalforvaltning.

Se også: kredittrisiko, nedskrivning, tap på fordringer, forventet kreditttap, nedskrivning av eiendeler.