kostnadnyttoanalyser

Kostnadsnyttoanalyser, ofte kalt kostnads-nytteanalyse, er en systematisk metode for å vurdere fordeler og ulemper ved et prosjekt eller en politikk for å bedømme om den forventede sosiale nytten er størst enn kostnadene. Analysen søker å omsette både direkte og indirekte effekter i en felles enhet, vanligvis penger, slik at beslutningstakere kan sammenligne alternativer på en konsistent måte.

En kostnadsnyttoanalyse følger typisk flere steg. Først fastsettes målet og omfanget av analysen, etterfulgt av identifikasjon av alle relevante kostnader og fordeler over prosjektets levetid. Deretter estimeres og monetariseres disse effektene, ofte ved bruk av diskontering for å beregne nåverdi. Resultatet oppsummeres i nøkkeltall som netto nåverdi (NNV) og kostnads-nytte-forhold (BCR). Usikkerhet og risiko vurderes gjennom sensitivitetsanalyser, og effekter utover monetisering, som miljømessige eller sosiale konsekvenser, omtales separat som ikke-monetiserbare virkninger.

Analysen kan være både monetær og ikke-monetær. Den vanligste formen er samfunnsøkonomisk kostnadsnyttoanalyse som inkluderer eksternaliteter og ikke-markedsverdier, ofte ved hjelp av skjulte priser eller antagelser om betalingsevne og evne til å erstatte tapte verdier. Kritikk peker på utfordringer med å verdsette ikke-markedseffekter, fordelingseffekter mellom grupper, metode- og datakvalitet, samt etiske spørsmål knyttet til diskontering av framtidige gevinster og kostnader.

Kostnadsnyttoanalyser brukes bredt i offentlig sektor og i store investerings- og reformprosjekter for å støtte beslutninger, prioritere ressurser og sikre transparent vurdering av konsekvenser.