korrelasjonskoeffisienter

Korrelasjonskoeffisienter er statistiske mål som beskriver styrken og retningen av en sammenheng mellom to variabler. De brukes til å vurdere hvordan endringer i en variabel ofte følger endringer i en annen variabel, og de gir normalt ikke bevis for årsakssammenheng.

De vanligste korrelasjonskoeffisientene er Pearson’s r, Spearman’s rho og Kendalls tau. Pearson’s r måler en lineær sammenheng mellom to kontinuerlige variabler og har verdier mellom -1 og 1. Spearman’s rho og Kendalls tau måler monotone forhold basert på rangordningen av data og er mindre følsomme for avvik fra linearitet og for outliers. For kategoriske data brukes phi-koeffisienten eller Cramérs V; for et binært og et kontinuerlig variabel brukes point-biserial korrelasjon.

Tolkningen av verdier følger en generell rettesnor: verdier nær ±1 indikerer sterk sammenheng, mens verdier nær 0 indikerer svak eller ingen sammenheng. Retningen (+ eller -) angir om variablene beveger seg i samme retning eller i motsatt retning. Det er viktig å huske at korrelasjon ikke impliserer årsakssammenheng; andre faktorer kan påvirke begge variabler, og korrelasjonen kan være påvirket av utvalgsstørrelse og uteliggere.

Beregningsgrunnlag og forutsetninger varierer mellom koeffisientene. Pearson’s r forutsetter ofte lineær relasjon, tilstrekkelig varians og uavhengige observasjoner; outliers kan sterkt påvirke verdien. Spearman’s rho og Kendalls tau er mer robuste i forhold til ikke-lineære forhold og ujevnt fordelte data. Resultater kan testes statistisk for signifikans og konfidensintervaller, avhengig av utvalgets størrelse.