konvergensteorier

Konvergensteorier er tverrfaglige teorier som beskriver prosesser der ulike systemer, fenomener eller aktører beveger seg mot en felles tilstand eller blir mer like hverandre over tid. Begrepet brukes innen flere fagfelt, blant annet matematikk, økonomi og teknologistudier.

I matematikk refererer konvergens til at en følge eller en rekke nærmer seg en grense når indeksens verdi vokser. En følge konvergerer mot grensen L hvis a_n nærmer seg L når n → ∞. Funksjonskonvergens kan være punktvis eller uniform, og begrepet ligger til grunn for analysen av kontinuitet og integrasjon. Resultater som konvergenskriterier og grensebegreper er sentrale i teori og anvendelser.

Innen økonomi undersøker konvergensteorier om økonomier nærmer seg hverandre i inntektsnivå, produktivitet eller veksttakt over tid. Hovedskillene ligger i absolutt (eller beta) konvergens og betinget konvergens. Absolutt konvergens antar at alle land vil konvergere uavhengig av strukturelle forskjeller, mens betinget konvergens tar hensyn til faktorer som institusjoner, politikk og demografi. Empiriske funn er blandede og avhenger av målemetoder, tidsperioder og utvalgte land.

I teknologi og medievetenskap beskriver konvergensteorier hvordan ulike teknologier og plattformer smelter sammen til integrerte systemer og tjenester. Teknologisk konvergens peker på at telekommunikasjon, databehandling og medieproduksjon blir enhetlig, mens mediekonvergens studerer hvordan innhold flyttes mellom enheter og kanaler. Teorier om konvergenskultur viser hvordan brukere deltar på tvers av medier.

Kritikkene peker på varierende definisjoner, måleproblemer og kontekstavhengighet, noe som gjør empirical anvendelse utfordrende.