kontraktsposisjon

Kontraktsposisjon er en betegnelse som brukes i finans- og handelsmiljøet for å beskrive den åpne posisjonen som oppstår når en part har inngått en kontrakt som innebærer framtidige forpliktelser om kjøp eller salg av et underliggende aktivum. Dette gjelder spesielt derivater som futures, forwards, swaps og enkelte typer opsjoner. En kontraktsposisjon kan være lang (positiv) eller kort (negativ), avhengig av om man har forpliktet seg til å kjøpe eller selge.

En kontraktsposisjon åpnes ved at man gjennomfører en handel som oppretter en åpen kontrakt. Verdiutviklingen blir regelmessig justert i det som kalles mark-to-market, og gevinst eller tap rammer kontoens saldo daglig. Dette medfører ofte marginkrav, med en startmargin ved åpning og vedlikeholdsmargin under hele kontraktens løpetid. Margin kan kreve innbetaling eller utbetaling av midler avhengig av markedsbevegelser.

Forfall og oppgjør: en lang kontraktsposisjon gir forpliktelse til å kjøpe underliggende ved avtalt pris ved forfall, mens en kort posisjon gir forpliktelse til å selge. Posisjonen kan avsluttes før forfall ved å gjennomføre motsatt handel (lukke posisjon). Avvikling kan være gjennom fysisk levering av underliggende eller kontantoppgjør, avhengig av konvensjonene i kontrakten.

Bruksområder og risiko: kontraktsposisjoner brukes både til hedging av prisrisiko og til spekulasjon på prisendringer. Risikoen inkluderer gearing og potensielle store tap, margin- og likviditetsrisiko samt motpartsrisk. Effektiv risikostyring og overvåking av posisjonen er derfor sentralt for aktører som opererer med kontraktsposisjoner.