kontakdermatitt

Kontaktdermatitt er en hudbetennelse som oppstår ved direkte kontakt med et irritant eller et allergen. Den har to hovedformer: irritativ kontaktdermatitt (ICD), som skyldes skadelige kjemikalier eller mekanisk påkjenning som bryter hudens barriere, og allergisk kontaktdermatitt (ACD), en forsinket immunologisk reaksjon hos personer som har blitt sensibilisert for et bestemt stoff.

Symptomene inkluderer rødhet, kløe, hevelse og noen ganger blemmer eller sår. ICD opptrer ofte raskt etter eksponering og avhenger av dosen og hudens tilstand. ACD opptrer vanligvis etter en sensibiliseringsperiode og kan gi et utslett som er begrenset til området som har vært i kontakt med allergenet, men kan også spre seg litt unna.

Diagnose stilles primært klinisk, men ved mistanke om allergisk kontakdermatitt kan patch-test hjelpe å identifisere relevante allergener. Differensialdiagnoser inkluderer andre former for eksem og urtikaria, men kliniske mønstre og testresultater støtter vanligvis riktig diagnose.

Behandling består i å unngå utløsende stoff, bruke fuktighetsgivende hudpleie og emollients, samt topikale kortikosteroider for å dempe inflammasjonen. Ved alvorlige eller vedvarende tilfeller kan systemiske kortikosteroider eller annen behandling være nødvendig. Behandling av eventuell sekundær infeksjon er også viktig.

Forebygging i arbeid og hverdagsliv innebærer riktig beskyttelse, som hansker og hudvennlige rengjøringsmidler, samt hudpleie for å opprettholde hudens barrierefunksjon. Patch-testing og yrkesmedisinsk oppfølging kan være aktuelt ved gjentatt eller kontaktrelatert utslett.

Prognose varierer: ICD forsvinner ofte når eksponeringen stopper, mens ACD ofte blir mindre ved identifisering av allergenet og begrenset eksponering, selv om enkelte får langvarig eller kronisk dermatitt.