konkurranserettlig

Konkurranserettlig brukes som adjektiv for forhold, praksiser og analyser som faller inn under konkurranseretten. Begrepet beskriver rettslige rammer, veiledninger og forretningspraxis som vurderes etter konkurranselovgivningen, både i offentlige og private sammenhenger. Hovedformålet i en konkurranserettlig sammenheng er å sikre effektive markeder, innovasjon og velferden til forbrukerne ved å hindre konkurransebegrensende atferd og misbruk av markedsmakt.

De sentrale temaene innen konkurranserettlig rammeverk inkluderer forbud mot avtaler som begrenser konkurransen (for eksempel karteller, prisfastsettelse, markedsdeling og annen koordinering mellom konkurrenter), misbruk av en dominerende posisjon (for eksempel prisdumping, eksklusivitetsavtaler og bindinger som hindrer konkurranse) samt kontroll av fusjoner og oppkjøp som kan forårsake vesentlig innsnevring av konkurransen. I tillegg vurderes spørsmål knyttet til markedsstruktur, transparens og effektive anbudsprosesser.

En viktig aktør i Norge er Konkurransetilsynet, som håndhever konkurranseloven, etterforsker overtredelser og kan ilegge sanksjoner som gebyrer eller pålegg. Ved alvorlige saker kan beslutninger ankes til domstolene. For virksomheter innebærer konkurranserettlig praksis behov for etterlevelse og proaktive tiltak, som implementering av samsvarprogrammer, risikovurderinger og due diligence ved fusjoner og kjøp.

Konkurranserettlig praksis påvirkes også av internasjonalt samarbeid og EØS-rett, hvor prinsipper og praksis fra EU og EFTA-institusjoner ofte informerer nasjonale avgjørelser.