konfigurasjonsdatabase

En konfigurasjonsdatabase er et sentralt lagringssystem for konfigurasjonsdata som styrer atferd og samspill i programvare og infrastruktur. Den gjør det mulig å lagre miljøspesifikke verdier, tilkoblingsstrenger, feature-flags og andre innstillinger som applikasjoner kan hente ved kjøretid eller under deploy, uten å måtte endre kildekoden.

Formålet er å sikre konsistens på tvers av miljøer, forenkle oppdateringer og utrulling, samt legge til rette for dynamisk konfigurasjon, reversibilitet og revisjon. En sentral konfigurasjonsdatabase støtter automatisering i DevOps-praksis og gir bedre kontroll over konfigurasjonsendringer.

Innholdet varierer, men ofte består det av nøkkel-verdi-par med hierarkisk navngivning (navnerom, miljø, tjeneste), inkluderende serviceendepunkter, avhengighetskart og i noen tilfeller kryptert sensitiv data (hemmeligheter). Metadata som versjon, opprinnelse, eier og tidsstempel er vanlig. Mange systemer støtter versjonering, auditing og historikk.

Arkitekturen kan være sentralisert eller federert og bør være API-drevet med mulighet for automatisert oppdatering via varsler eller polling. Sikkerhet og tilgangskontroll er viktig, og data bør kunne sikres både i hvile og under overføring, ofte med støtte for rotasjonsnøkler og tilgangslogging.

Relasjon til CMDB: en konfigurasjonsdatabase er vanligvis ikke en ITSM-CMDB som kartlegger eiendeler og deres forhold, men fokuserer på konfigurasjonsdata som brukes av applikasjoner og tjenester. Den integreres ofte med infrastruktur og CI/CD for konsistent kjøring og deploy.

Eksempler på verktøy og plattformer inkluderer etcd, Consul, Zookeeper, Spring Cloud Config Server, AWS AppConfig og Kubernetes ConfigMaps/Secrets. Valg av løsning avhenger av krav til skalerbarhet, sikkerhet og operasjonell praksis.