kompresjonstest

En kompresjonstest er en mekanisk test der et prøvestykke utsettes for økende kompresjonsbelastning for å undersøke materialets atferd under trykk og for å bestemme egenskaper som kompressiv styrke og deformasjonsevne.

Utstyr og oppsett: Prøvestykket plasseres mellom to flater i en universell testmaskin som kan påføre kontrollerte belastninger og måle last og forskyvning. Lasten beregnes ofte som F/areal, og deformasjonen registreres med måleutstyr for forskyvning eller strekning. Prøvestykker kan være kuber, sylindre eller rektangulære prismer med spesifiserte proporsjoner.

Prosedyre: Belastningen økes med en kontrollert hastighet eller i trinn til prøven når brudd eller en forhåndsbestemt last; data samles kontinuerlig. Resultatene brukes til å lage en spennings-forskyvningskurve og til å estimere relevante materialegenskaper.

Resultater og tolkning: Den maksimale kompressivstyrken oppgis som last per areal. Stivhet i kompresjon og modul kan utledes fra strekning–lastkurven. Avanserte analyser kan gi yield, ductility og bruddmekanisme.

Anvendelser og standarder: Kompresjonstester brukes på ulike materialer, blant annet betong, metall, keramikk, polymerer og kompositter, til kvalitetskontroll og forskning. Det finnes internasjonale standarder som beskriver prøvestørrelser, lastforløp og målemetoder, og disse varierer mellom materialgrupper.