klassifiseringsordninger

Klassifiseringsordninger er systematiske rammeverk som brukes til å gruppere objekter, begreper eller data i kategorier og underkategorier. Hensikten er å gjøre informasjon lettere å finne, sammenligne og analysere, samt å legge til rette for statistikk, arkivering og utveksling mellom systemer.

Struktur og tilnærminger varierer. Noen ordninger er hierarkiske og bygger på en tre- eller flernivåstruktur der hvert element har en kode og en plass i en overordnet gren. Andre ordninger bruker en facetbasert modell, der ulike dimensjoner (for eksempel emne, form eller geografi) kan kombineres for å beskrive et objekt. Mange systemer er polyhierarkiske eller blandede. En viktig forskjell er at noen ordninger er enumerative og basert på en forhåndsdefinert liste over klasser, mens andre er faceted og tillater mer fleksibel inndeling og søk.

Eksempler på kjente klassifiseringsordninger er blant annet Dewey Decimal Classification og Library of Congress Classification for biblioteker; ICD-10 og ICD-11 for sykdoms- og dødsårsaker i helsevesenet; UNSPSC og HS-koden for handel og varer; NACE for næringskoder i europeiske land; samt biologisk taksonomi som Linnaeus’ system for arter og slægter. Innen metadata og informasjonsforvaltning brukes også standarder som Dublin Core for grunnleggende beskrivende informasjon.

Bruksområder og fordeler inkluderer forbedret søk og gjenfinning, bedre interoperabilitet mellom systemer, konsistent statistikk og rapportering, samt enklere arkivering og aggregasjon av data. Utfordringer omfatter behov for regelmessig oppdatering, lokal tilpasning og språkoversettelser, samt kostnader og kompleksitet ved å konvertere eller mappe mellom ulike ordninger.