klageklager

Klageklager er et begrep som brukes i norsk forvaltningsrett og refererer til den personen eller den part som leverer en formell klage eller anke mot en avgjørelse fattet av et offentlig myndighetsorgan. Begrepet betegner den som blir klaget inn mot, og ikke myndigheten som behandler klagen. Klageren kan være privatperson, en virksomhet, en frivillig organisasjon eller en annen offentlig instans som er direkte berørt av beslutningen.

Klageklagerens rolle er å få beslutningen vurdert på nytt i lys av gjeldende rettsregler og saksforhold. Grunnlaget for klagen kan være rettslige feil, feil i rettsanvendelsen, prosessuelle feil eller urimelighet i beslutningen. I praksis varierer hvilke forhold som gir rett til klage, og hvilke universelle krav som gjelder, avhengig av sektor og sakens art.

Prosessen innebærer vanligvis at klagen sendes skriftlig til den myndigheten som fattet vedtaket eller til et relevant klageorgan innenfor en fastsatt frist (klagefrist). Myndigheten vurderer deretter om vedtaket bør endres eller opprettholdes, og gir en skriftlig beslutning med begrunnelse. Avgjørelsen kan i noen tilfeller ankes videre til høyere forvaltningsnivå eller til særskilte klageorgan, som forvaltningsinstanser, fylkesmannen, eller Sivilombudsmannen (Stortingets ombudsmann), avhengig av sakens art og tema.

Klageklager har vanligvis rett til innsyn i sakens dokumenter, retten til å bli hørt og retten til å presentere dokumentasjon og bevis. Forvaltningsloven og sektorspesifikke regler styrer prosessen, frister og hvilke instanser som behandler klager i ulike situasjoner.