kjemikaliebeskyttelse

Kjemikaliebeskyttelse refererer til tiltak og utstyr som beskytter personer mot eksponering for farlige kjemikalier i arbeid og andre miljøer. Beskyttelsen bygger på en risikovurdering og et lagd tilnærming der eksponering reduseres gjennom forebygging, tekniske og organisatoriske tiltak, samt personlig verneutstyr. Målet er å minimere risikoen for skader, forgiftning og andre helseproblemer som følge av kjemikalier.

Nøkkelprinsipper er substitusjon, tekniske tiltak og administrative kontrolltiltak. Substitusjon innebærer å erstatte farlige kjemikalier med mindre farlige alternativer eller å endre prosessen for å redusere eksponering. Tekniske tiltak omfatter ventilasjon, lukkede prosesser, avsug, sikker oppbevaring og prosesskontroll. Administrative tiltak inkluderer klare arbeidsinstrukser, opplæring, merking, tilgangskontroll og rutiner for håndtering av kjemikalier og avfall. Beskyttelsen skjer ofte i flere lag, slik at dersom ett lag svikter, fungerer de andre som ekstra sikkerhet.

Personlig verneutstyr omfatter hansker som er kjemikaliebestandige (for eksempel nitrile eller neopren), vernebriller eller ansiktsvern, åndedrettsvern ved risiko for innånding, og omfattende beskyttelsesklær eller laboratoriefrakker. Utstyret må være riktig valgt for kjemikaliens farlighetsprofil og beskyttelsesnivå, og krever riktig bruk, passformtesting, vedlikehold og rengjøring.

Risikohåndtering inkluderer eksponeringsvurdering og overvåking der det er aktuelt, samt beredskap og sikkerhetsrutiner som øyeskyllere og sikkerhetsdusjer. Etterlevelse av relevante standarder og nasjonale regler er viktig; i Norge er Arbeidstilsynet sentral, og i EU følger man EN-standarder for personlig verneutstyr (for eksempel EN 374, EN 166, EN 149).