karbonnormalisert

Karbonnormalisert er et begrep som brukes i miljø- og klimapolitikk for å beskrive utslippstal som er justert til en felles referanseramme slik at sammenligninger blir mer meningsfulle. Målet med normalisering er å redusere påvirkningen av ulik produksjonsomfang, energibruk eller økonomisk størrelse når man vurderer utslipp.

Normalisering skjer ved å dele totalutslipp med en passende normaliseringsfaktor. Vanlige faktorer inkluderer antall produserte enheter, total energibruk målt i kilowattimer (kWh), eller økonomisk verdi som omsetning. Eksempel: et anlegg som slipper ut 1 000 tonn CO2e og produserer 5 000 enheter, kan få et karbonnormalisert utslipp på 0,2 tonn CO2e per enhet.

Brukområder for karbonormalisering inkluderer livsløpsvurderinger (LCA), ESG-rapportering, og sammenligninger av utslipp mellom bedrifter, regioner eller energikilder. Det gjør det mulig å vurdere effektivitet og forbedringer over tid uavhengig av produksjonsvolum eller markedsforhold.

Fordeler ved karbonnormalisering er bedre sammenlignbarhet og mulighet for benchmarking. Begrensninger er at resultatene avhenger sterkt av valgte normaliseringsfaktorer og kan være misvisende hvis faktorvalgene ikke er transparente eller relevante for konteksten. Absolutte utslipp kan derfor være viktig å dokumentere i tillegg.

Se også: karbonavtrykk, karbonintensitet, livsløpsvurdering, utslipp.