kapitulasjon

Kapitulasjon er handlingen å overgi seg i en konflikt, vanligvis etter en avtale mellom partene eller etter en overordnet myndighets ordre. Den innebærer opphør av motstand og overføring av kontroll til motstanderen, ofte under vilkår som beskrives i kapitulasjonsvilkårene.

Kapitulasjon kan være betinget eller ubetinget. Ubetinget kapitulasjon innebærer at den beseirende siden overtar kontrollen uten krav om videre motstand eller forhandlinger. Betinget kapitulasjon følger av avtale som fastsetter vilkår for avvæpning, fangebehandling, evakuering og beskyttelse av sivile.

I folkeretten reguleres kapitulasjon av konvensjoner som fastsetter hvordan krigsfanger behandles og hvordan sivile beskyttes. Genève-konvensjonene og Haag-konvensjonene gir regler for behandling av fanger, beskyttelse av sivile og midlertidig okkupasjon under kapitulasjonen.

Historisk har kapitulasjon forekommet i ulike former, fra middelalderlige beleiringer til moderne krigføring. Ofte fører kapitulasjonen til etterfølgende politiske eller militære ordninger, mens andre ganger er den en del av et bredere våpenhvile.

Viktige relaterte begreper inkluderer armistice og ubetinget overgivelse. Se også: krigens lover, krigsfanger.